Bøker, forfattere og mer

«5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø»

Dette er et omfattende fagverk på 590 sider, utgitt på Z-forlag i 2019. Boken er redigert av Einar Flydal, statsviter og en fremtredende stemme innen EMF-forskning, og Else Nordhagen, dr.scient. i informatikk med bakgrunn fra Telenor og universitetsmiljøet. Verket samler bidrag fra internasjonale fagkapasiteter som basalmedisineren Martin L. Pall, folkehelsemedisineren David Carpenter, kreftforsker Lennart Hardell og EMF-konsulent Cindy Sage – alle oversatt til norsk. Boken er utformet som en bevis- og referansesamling med forklaringer som er forståelige og nyttige for et bredt publikum, fra jurister og medisinere til biologer, fysikere, gravejournalister og miljøvernere.

Utgangspunktet for boken er at radiobølgene vi daglig utsettes for fra mobiler, WiFi, smartmålere og andre strålekilder, nå er blitt langt sterkere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen – og at de er utformet på en måte som forstyrrer grunnleggende biologiske prosesser, selv ved lave nivåer. Forfatterne hevder at dette gjelder ikke bare mennesker, men også dyr, fugler, insekter og planter. Boken gir en detaljert gjennomgang av hvordan trådløsbransjen – med 1000GB mobilt bredbånd og et foreldet fagmiljø – driver et internasjonalt forsvar av sine egne interesser, med helse- og miljøskader som konsekvens.

Strålevernet i Norge og Norden analyseres ut fra fire overordnede perspektiver: biofysikken, som ifølge forfatterne viser at dagens regelverk ikke reelt beskytter helse og miljø; medisinsk forskning, som presenteres som overveldende dokumentasjon på at eksponering for mikrobølger bidrar til økt sykelighet; de prosessene som ligger til grunn for den offisielle «kunnskapsstatusen» innen strålevernet; og til slutt jussen, som forfatterne mener viser at 5G-utbygging er i strid med sentrale lover og traktater om menneskerettigheter og miljøvern.

Boken tar sikte på å gi leseren grunnlag for å forstå og handle. Det er særlig disse temaene som løftes frem:

• Hvorfor dagens grenseverdier for stråling ikke måler det som faktisk er biologisk skadelig
• Hvordan internasjonale reguleringsorganer som ICNIRP og WHO er koblet til industriinteresser
• Hvilke helseeffekter forskning knytter til langvarig mikrobølgeeksponering
• Hvorfor barn og fostre er særlig sårbare for elektromagnetisk stråling
• Hvordan 5G-utbyggingen kan utfordres juridisk med grunnlag i gjeldende lovgivning
• Hva miljøkonsekvensene kan bli for insekter, fugler og annet viltliv

«Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet»

Tenk deg at elektrisiteten – den kraften vi i over to hundre år har betraktet som sivilisasjonens største gave – også er dens mest oversette trussel. Det er nettopp dette Arthur Firstenberg utforsker i sitt storverk. Boken er på 665 sider, rikt illustrert med kobberstikk, fotografier, tegninger, grafer og tabeller, og er oversatt til norsk av Einar Flydal. Verket spenner fra 1750-tallet og frem til i dag, og gjenforteller på lettfattelig vis enorme mengder forskningsresultater – fra influensa og tinnitus til smartmålere, radarer og 5G. Firstenberg sammenliknes gjerne med Rachel Carson, som med «Den tause våren» en gang vekket verden til bevissthet om DDT og kjemiske miljøgifter.

I boken beskriver Firstenberg hvordan mennesker har «temmet» og utviklet elektrisiteten fra 1750 og frem til vår tid, og hans grunnleggende påstand er at måtene vi i dag bruker denne kraften på kan påvirke oss negativt helsemessig. Det som gjør boken særlig interessant, er at mye av den relevante forskningen er utført i land med andre alfabetsystemer og språk enn det som dominerer dagens vitenskapsdebatt – og dermed er den blitt oversett snarere enn oversatt. Firstenberg drar frem denne glemte kunnskapen og plasserer den i et sammenhengende historisk narrativ, der hvert nytt teknologisk sprang – fra telegraflinjer til mobilnett – følges av mønstre i sykdomsutviklingen som sjelden diskuteres i offentligheten.

IKT-bransjen forteller oss at det bærekraftige samfunn skal skapes med mer strøm og trådløs kommunikasjon, og politikere og forvaltning slutter opp om visjonen om «smart-samfunnet». Firstenberg viser oss at det er å løpe mot et helse- og miljøpolitisk stup. Boken er ikke en pamflett, men et tålmodig og grundig dokumentert historisk verk – med nærmere 200 sider noter og kildehenvisninger – som gir leseren et nytt blikk på fenomener vi tror vi forstår. Tidligere overlege Finn Levy ved Oslo universitetssykehus/Ullevål skriver at leger med pasienter med diffuse helseplager, og alle involvert i innføring av ny teknologi basert på elektromagnetiske bølger, bør ha lest denne boken før de tar sine avgjørelser.

Boken er en reise gjennom tid og vitenskap, og den berører en rekke konkrete temaer leseren kan ta med seg videre:

• Elektrisitetens fulle historie – fra de første forsøkene på 1700-tallet til dagens trådløse infrastruktur
• Sammenhengen mellom nye teknologiske epoker og utbrudd av sykdommer som influensa, diabetes og fedme
• Hvorfor biologiske skader oppstår ved langt lavere strålningsnivåer enn det offisielle grenseverdier anerkjenner
• Hva forskning på insekter, fugler, dyr og planter avslører om elektromagnetisk påvirkning på alt levende
• Hvilken rolle tinnitus, søvnforstyrrelser og diffuse nevrologiske plager kan ha i den trådløse tidsalderen
• Hvorfor smartmålere, radarer og 5G representerer en kvalitativ endring – ikke bare en kvantitativ

«New Challenges and New Roles.
Development Financing in the 21st Century»

Verden er ikke den samme som da den klassiske bistandsmodellen ble utformet på midten av det forrige århundret. Bastøe og Hansen tar utgangspunkt i nettopp denne erkjennelsen og stiller et grunnleggende spørsmål: hva betyr det egentlig å finansiere utvikling i dag, når globale maktforhold er i endring, private kapitalstrømmer overgår offentlig bistand, og klimakrisen stiller helt nye krav til internasjonalt samarbeid? Boken er ikke en lærebok i tradisjonell forstand — den er snarere et analytisk kart over et landskap der gamle veivisere ikke lenger holder. Forfatterne dokumenterer grundig hvordan ODA (offisiell utviklingshjelp) har mistet sin dominerende rolle som finansieringsverktøy for fattige land, og argumenterer for at dette krever en fundamental nytenkning — ikke bare av instrumentene, men av selve logikken bak donorlandenes engasjement.

Det som gjør boken særlig verdifull, er den analytiske spenningen mellom kontinuitet og brudd. På den ene siden viser Bastøe og Hansen at bistandens klassiske mål fortsatt er relevante og nødvendige:

• fattigdomsbekjempelse
• institusjonsbygging
• fremming av godt styresett

På den andre siden er rammebetingelsene radikalt forandret. Fremvoksende giverland som Kina og Golfstatene opererer etter andre normer enn OECD-DAC-systemet, privat sektor og sivilsamfunn krever nye former for partnerskap, og Agenda 2030 har utvidet ansvarsbyrden til å inkludere globale fellesgoder som klimatiltak og pandemiberedskap. Forfatterne er ikke ideologisk låst — de verken romantiserer det gamle systemet eller avviser det som irrelevant. I stedet tilbyr de en pragmatisk analyse av hva som faktisk fungerer, og under hvilke betingelser.

Et sentralt tema i boken er spørsmålet om hvem som egentlig skal betale for bærekraftig utvikling — og hvem som bestemmer vilkårene. Her trekker Bastøe og Hansen veksler på både empirisk forskning og praktisk erfaring fra feltet, og de er ikke redde for å peke på ubehagelige sannheter:

• bistand har ofte vært styrt mer av donorlandenes egne interesser enn av mottakernes behov
• kondisjoner knyttet til lån og gaver har svekket nasjonal eierskap
• koordineringen mellom aktører er fortsatt langt fra optimal

Samtidig er forfatterne konstruktive — de løfter frem eksempler på blandet finansiering («blended finance»), programbasert støtte og sørlig ledet utvikling som viser at det er mulig å gjøre det bedre.

Alt i alt er dette en bok som stiller de rette spørsmålene uten å love enkle svar. Bastøe og Hansen skriver med autoritet, men uten arroganse — noe som gjør boken tilgjengelig både for praktikere i bistandssektoren og for akademikere med interesse for internasjonal politisk økonomi. Den er et viktig bidrag til en debatt som ikke kan vente: hvordan kan internasjonalt finansieringssamarbeid bli mer rettferdig, mer effektivt og bedre rustet til å møte det 21. århundrets sammensatte utfordringer? Svaret, slik forfatterne antyder, ligger ikke i å reparere det gamle systemet, men i å bygge noe nytt — med bevaring av det som faktisk har virket.

Z-Forlags nye konsept

Det skulle være enkelt: en nettside hvor du kunne oppdage, lese om og kanskje til og med kjøpe de mest interessante bøkene vi kom over. Vi så for oss en digital bokhandel med sjel – et sted for dem som leter etter noe mer enn det som ligger på toppen av bestselgerlistene. Men som så ofte i livet, ble ikke reisen helt som vi hadde planlagt. Av grunner vi ikke rår over, må vi dessverre sette drømmen om e-handel på vent. Det er ikke med lett hjerte, men heller ikke med oppgitte hender. For når én dør lukkes, åpnes det ofte noe annet – kanskje noe vi ikke visste at vi trengte.

Så i stedet for å selge bøker, har vi bestemt oss for å gjøre noe helt annet. Vi snur modellen på hodet. Z-Forlag.no blir ikke lenger en butikk – det blir et sted. Et sted hvor vi dykker ned i de bokene som fortjener å bli snakket om, men som sjelden får plass i offentligheten. Her skriver vi om de sjeldne perlene, de bøkene som kom i tusen eksemplarer – eller kanskje bare i noen få. Vi løfter fram de som utfordrer, de som påvirket en hel bransje, de som startet debatter eller avdekket ting makten helst ville holde skjult. For oss handler det ikke om å selge mest mulig, men om å lese grundig og dele det vi finner med dem som setter pris på det samme. Vi kommer til å fortsette å legge ut anmeldelser, analyser og dypdykk i ukene og månedene som kommer. Noen av bøkene vi skriver om, kan du kanskje finne hos antikvaren eller i det skjulte på biblioteket.

Andre vil være vanskeligere å få tak i – men det er jo nettopp det som gjør dem interessante. Så følg med, legg oss i bokmerket, og stikk gjerne innom når du har lyst på en god historie om en god bok. Hos Z-Forlag bygger vi noe nytt. Vi vet ikke helt hvor det bærer ennå, men vi er glade for at du vil være med på veien.