Edward O. Thorp
Beat the Dealer – boken som endret blackjack for alltid
I 1962 kom en bok som skulle snu opp ned på spillindustrien. Beat the Dealer ble skrevet av Edward O. Thorp, en matematikkprofessor som gjorde det ingen før ham hadde klart – han beviste matematisk at et kasinospill kunne slås med systematisk metode. Boken ble raskt en New York Times-bestselger og har siden blitt omtalt som «bibelen» for blackjack-spillere over hele verden.
Thorp utviklet det som senere ble kjent som korttelling. Systemet er genialt i sin enkelhet: lave kort (2–6) får verdien +1, nøytrale kort (7–9) får 0, og høye kort (10, knekt, dame, konge, ess) får -1. Ved å holde en løpende sum av disse verdiene mens kortene deles ut, kan spilleren få en indikasjon på hva som er igjen i kortstokken. Når tellingen blir høy, betyr det at det er mange 10-ere og ess igjen – og da har spilleren statistisk fordel. Da øker man innsatsen. Når tellingen er lav, satser man minimalt.
Boken forklarer ikke bare selve tellemetoden, men også hvorfor den fungerer. Husets eneste matematiske fordel i blackjack er at hvis både spilleren og dealeren bikker over 21, vinner huset uansett. Men med korttelling snur man denne fordelen. Spilleren har nemlig flere fordeler: man kan velge hvor mye man vil satse, man kan splitte par, man kan doble innsatsen under gunstige forhold, og man får 3:2 i utbetaling på blackjack.
Selv om korttelling ble utviklet for fysiske kasinoer på 1960-tallet, lever tankegangen videre i dagens digitale spillverden. I motsetning til et mobilcasino, hvor algoritmer og tilfeldighetsgeneratorer gjør det umulig å telle kort på samme måte, var Thorp sin metode revolusjonerende nettopp fordi den utnyttet en fysisk kortstokk uten datamaskininnblanding. Prinsippet om å finne matematiske svakheter i spill lever likevel videre – fra blackjack-bord til moderne strategispill på mobilen.
Boken lærer deg blant annet:
- Grunnleggende strategi – når du skal stå, trekke, splitte eller doble basert på dine egne kort og dealerens synlige kort
- Korttellingssystemet – hvordan holde tellingen i hodet selv i et hektisk kasinomiljø
- Innsatsstyring – hvordan variere innsatsen basert på tellingen for å maksimere gevinsten
- Å unngå oppdagelse – kasinoer liker ikke korttellere; boken beskriver hvordan de prøver å avsløre deg og hvordan du kan unngå det
- Å avsløre juks – tegn på at dealeren eller andre spillere prøver å jukse
Boken inneholdt også utbrettbare strategikort som leseren kunne ta med seg til kasinoet – en praktisk detalj som gjorde systemet tilgjengelig for vanlige spillere, ikke bare matematikere.
NOTE: Thorp testet systemet sitt i praksis ved å spille i casinoer i Las Vegas og Reno. I løpet av en periode på flere måneder beviste han at metoden fungerte i virkeligheten, ikke bare på papiret. Casinoene reagerte raskt – de endret spillereglene, innførte flere kortstokker og begynte å overvåke spillere som viste tegn til korttelling. Thorp trakk seg senere ut av kasinoverdenen og brukte de samme matematiske prinsippene til å revolusjonere investeringsbransjen. Han blir i dag ansett som en av grunnleggerne av kvantitativ finans – altså bruken av avanserte matematiske modeller i investeringsstrategier.

«Smartmålerne, jussen og helsa»
Forfatter:
Einar Flydal |
Utgitt av Z-forlag
I 2018 kom det ut en bok som skulle bli et viktig verktøy for alle som undret seg over hva som egentlig skjer når strømmåleren på veggen plutselig blir «smart». Smartmålerne, jussen og helsa er skrevet av Einar Flydal og advokatfirmaet Erling Grimstad AS, og den skiller seg ut fra mange andre bøker om teknologi og helse ved å kombinere to svært forskjellige perspektiver. Den ene halvdelen er en grundig juridisk utredning. Den andre halvdelen – et omfattende vedlegg på over 200 sider – gir en innføring i forskningen om pulset mikrobølgestråling og hva den kan gjøre med kroppen vår.
Boka oppsto fordi noen måtte ta tak. Einar Flydal, som har bakgrunn fra Telenor og NTNU, samlet inn penger våren 2018 for å få en advokat til å gå gjennom saken. På bare et par måneder sto den ferdig – en utredning som skulle vise at det finnes en side av smartmålerhistorien som sjelden kommer fram i offentligheten. Juristene konkluderte med at det hersker betydelig usikkerhet om hvilke negative helsekonsekvenser disse målerne kan ha, og at myndighetenes håndtering ikke nødvendigvis holder mål. For mange av dem som opplevde å bli syke etter at smartmåleren kom på plass, ble boka en bekreftelse på at de ikke var alene.
Boka tar for seg flere sentrale spørsmål:
- Hva sier jussen? Advokatene gjennomgår lover og forskrifter og stiller spørsmål ved om nettselskapene egentlig har rett til å påtvinge kundene utstyr som kan være helseskadelig
- Hvorfor er pulsing så viktig? Flydal forklarer at det ikke er selve styrken på strålingen som er det avgjørende, men måten den pulserer på – og at dagens grenseverdier bare beskytter mot oppvarming, ikke mot de biologiske virkningene
- Hva er «skitten strøm»? Boka viser at selv om senderen i måleren kobles ut, kan det likevel komme forstyrrelser inn i husets strømkabler – såkalt overharmonisk støy – som påvirker strømkvaliteten
- Hvordan ble grenseverdiene til? Et av kapitlene handler om hvordan dagens norske strålevern bygger på et paradigme som mange forskere mener er utdatert, og hvordan myndighetene har oversett forskning som peker i en annen retning
Det spesielle med denne boka er at den er laget for å bli brukt. Flydal har selv sagt at hensikten var å gi jurister noe å «klippe og lime» fra i sine prosesskrifter, og at journalister, forskere og vanlige folk skal kunne finne kilder de kan stole på. Boka har derfor blitt lastet ned gratis av mange, og den har dannet grunnlag for både rettssaker og debattinnlegg i årene etter at den kom ut. I 2021 kom en oppfølger, Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa, som dykker enda dypere ned i de tekniske og biologiske mekanismene.
Boka har ikke vært uten kontroverser. Da den kom ut, gikk Helsedirektoratet ut og sa at det var i strid med helsepersonelloven å skrive legeattest på at pasienters plager skyldtes smartmålere. Flydal og hans medforfattere har likevel stått på sitt, og flere ganger vist til at det finnes et bredt forskningsgrunnlag som støtter bekymringene. I 2022 gikk ti strømkunder som kjempet mot Elvia i retten, med Flydal som sakkyndig vitne. De tapte saken, men boka lever videre som et dokument over en strid som langt fra er over.

«5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø»
Dette er et omfattende fagverk på 590 sider, utgitt på Z-forlag i 2019.
Boken er redigert av Einar Flydal, statsviter og en fremtredende stemme innen EMF-forskning,
og Else Nordhagen, dr.scient. i informatikk med bakgrunn fra Telenor og universitetsmiljøet.
Verket samler bidrag fra internasjonale fagkapasiteter som basalmedisineren Martin L. Pall,
folkehelsemedisineren David Carpenter, kreftforsker Lennart Hardell og EMF-konsulent Cindy Sage
– alle oversatt til norsk. Boken er utformet som en bevis- og referansesamling med forklaringer
som er forståelige og nyttige for et bredt publikum, fra jurister og medisinere til biologer, fysikere,
gravejournalister og miljøvernere.
Utgangspunktet for boken er at radiobølgene vi daglig utsettes for fra mobiler, WiFi,
smartmålere og andre strålekilder, nå er blitt langt sterkere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen
– og at de er utformet på en måte som forstyrrer grunnleggende biologiske prosesser, selv ved lave nivåer.
Forfatterne hevder at dette gjelder ikke bare mennesker, men også dyr, fugler, insekter og planter.
Boken gir en detaljert gjennomgang av hvordan trådløsbransjen – med 1000GB mobilt bredbånd og et foreldet fagmiljø – driver et internasjonalt forsvar av sine egne interesser, med helse- og miljøskader som konsekvens.
Strålevernet i Norge og Norden analyseres ut fra fire overordnede perspektiver:
biofysikken, som ifølge forfatterne viser at dagens regelverk ikke reelt beskytter helse og miljø;
medisinsk forskning, som presenteres som overveldende dokumentasjon på at eksponering for mikrobølger
bidrar til økt sykelighet; de prosessene som ligger til grunn for den offisielle «kunnskapsstatusen»
innen strålevernet; og til slutt jussen, som forfatterne mener viser at
5G-utbygging er i strid med sentrale lover og traktater om menneskerettigheter og miljøvern.
Boken tar sikte på å gi leseren grunnlag for å forstå og handle. Det er særlig disse temaene som løftes frem:
- Hvorfor dagens grenseverdier for stråling ikke måler det som faktisk er biologisk skadelig
- Hvordan internasjonale reguleringsorganer som ICNIRP og WHO er koblet til industriinteresser
- Hvilke helseeffekter forskning knytter til langvarig mikrobølgeeksponering
- Hvorfor barn og fostre er særlig sårbare for elektromagnetisk stråling
- Hvordan 5G-utbyggingen kan utfordres juridisk med grunnlag i gjeldende lovgivning
- Hva miljøkonsekvensene kan bli for insekter, fugler og annet viltliv
Kommentar: Hos Z-Forlag.no mener vi at kunnskap skal deles, og at alle har rett til å sette seg inn i forskningen og gjøre seg opp sin egen mening. 5G og vår trådløse virkelighet er et eksempel på en bok som utvilsomt har sin egen «tilhengerskare» – en bok som har betydd mye for dem som er opptatt av strålevern og helse. Vi anerkjenner at den samler viktige stemmer fra miljøer som stiller kritiske spørsmål, og den har utvilsomt bidratt til en bredere offentlig samtale om trådløs teknologi. Samtidig lever vi i en virkelighet hvor teknologien ikke står stille. 5G-rullingen i Norge går for fullt – ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) hadde over 99,7 prosent av norske husstander 5G-dekning i 2024, og Telia lanserte nylig 5G standalone-nett nasjonalt, noe som muliggjør lavere forsinkelse og helt nye bruksområder for både næringsliv og samfunn. Utviklingen stopper heller ikke med 5G; vi ser allerede økt bruk av eSIM-kort, som gjør det enklere å koble seg på nettverk uten fysiske SIM-kort, og som baner vei for enda tettere integrert trådløs kommunikasjon i hverdagen. Det pågår også kontinuerlig forskning på området. En nylig kontrollert studie fra 2025–2026, publisert i Environmental Research, fant ingen målbar påvirkning på hjerneaktivitet (EEG) eller stressmarkører (kortisol og alfa-amylase) hos friske voksne som ble eksponert for 26 GHz 5G-stråling under kontrollerte forhold. Selv om slike studier ikke nødvendigvis avslutter debatten, viser de at forskningsfeltet er i bevegelse og at nye data stadig tilkommer. I dette spørsmålet kan man mene mye, men vi er enige om én ting: Åpenhet, tilgang til forskning og rom for ulike perspektiver er avgjørende i en tid hvor teknologi og helse griper stadig tettere inn i hverandre.

«Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet»
Forfatter:
Arthur Firstenberg |
Utgitt av Z-forlag
Tenk deg at elektrisiteten – den kraften vi i over to hundre år har betraktet som
sivilisasjonens største gave – også er dens mest oversette trussel. Det er nettopp dette
Arthur Firstenberg utforsker i sitt storverk. Boken er på 665 sider,
rikt illustrert med kobberstikk, fotografier, tegninger, grafer og tabeller, og er
oversatt til norsk av Einar Flydal. Verket spenner fra 1750-tallet og frem til i dag,
og gjenforteller på lettfattelig vis enorme mengder forskningsresultater – fra influensa og tinnitus
til smartmålere, radarer og 5G. Firstenberg sammenliknes gjerne med Rachel Carson,
som med «Den tause våren» en gang vekket verden til bevissthet om DDT og kjemiske miljøgifter.
I boken beskriver Firstenberg hvordan mennesker har «temmet» og utviklet elektrisiteten fra 1750
og frem til vår tid, og hans grunnleggende påstand er at måtene vi i dag bruker denne
kraften på kan påvirke oss negativt helsemessig. Det som gjør boken særlig interessant,
er at mye av den relevante forskningen er utført i land med andre alfabetsystemer og språk enn det
som dominerer dagens vitenskapsdebatt – og dermed er den blitt oversett snarere enn oversatt.
Firstenberg drar frem denne glemte kunnskapen og plasserer den i et sammenhengende historisk narrativ,
der hvert nytt teknologisk sprang – fra telegraflinjer til mobilnett – følges av
mønstre i sykdomsutviklingen som sjelden diskuteres i offentligheten.
IKT-bransjen forteller oss at det bærekraftige samfunn skal skapes med mer strøm og trådløs
kommunikasjon, og politikere og forvaltning slutter opp om visjonen om «smart-samfunnet».
Firstenberg viser oss at det er å løpe mot et helse- og miljøpolitisk stup.
Boken er ikke en pamflett, men et tålmodig og grundig dokumentert historisk verk – med nærmere
200 sider noter og kildehenvisninger – som gir leseren et nytt blikk på fenomener
vi tror vi forstår. Tidligere overlege Finn Levy ved Oslo universitetssykehus/Ullevål skriver
at leger med pasienter med diffuse helseplager, og alle involvert i innføring av ny teknologi basert
på elektromagnetiske bølger, bør ha lest denne boken før de tar sine avgjørelser.
Boken er en reise gjennom tid og vitenskap, og den berører en rekke konkrete temaer leseren kan ta med seg videre:
- Elektrisitetens fulle historie – fra de første forsøkene på 1700-tallet til dagens trådløse infrastruktur
- Sammenhengen mellom nye teknologiske epoker og utbrudd av sykdommer som influensa, diabetes og fedme
- Hvorfor biologiske skader oppstår ved langt lavere strålningsnivåer enn det offisielle grenseverdier anerkjenner
- Hva forskning på insekter, fugler, dyr og planter avslører om elektromagnetisk påvirkning på alt levende
- Hvilken rolle tinnitus, søvnforstyrrelser og diffuse nevrologiske plager kan ha i den trådløse tidsalderen
- Hvorfor smartmålere, radarer og 5G representerer en kvalitativ endring – ikke bare en kvantitativ

«New Challenges and New Roles.
Development Financing in the 21st Century»
Forfatter:
Per Øyvind Bastøe, Stein Hansen |
Utgitt av Z-forlag
Verden er ikke den samme som da den klassiske bistandsmodellen ble utformet på midten av det forrige århundret.
Bastøe og Hansen tar utgangspunkt i nettopp denne erkjennelsen og stiller et grunnleggende spørsmål: hva betyr det
egentlig å finansiere utvikling i dag, når globale maktforhold er i endring, private kapitalstrømmer overgår offentlig
bistand, og klimakrisen stiller helt nye krav til internasjonalt samarbeid? Boken er ikke en lærebok i tradisjonell
forstand — den er snarere et analytisk kart over et landskap der gamle veivisere ikke lenger holder.
Forfatterne dokumenterer grundig hvordan ODA (offisiell utviklingshjelp) har mistet sin dominerende rolle
som finansieringsverktøy for fattige land, og argumenterer for at dette krever en fundamental nytenkning — ikke bare
av instrumentene, men av selve logikken bak donorlandenes engasjement.
Det som gjør boken særlig verdifull, er den analytiske spenningen mellom kontinuitet og brudd.
På den ene siden viser Bastøe og Hansen at bistandens klassiske mål fortsatt er relevante og nødvendige:
- fattigdomsbekjempelse
- institusjonsbygging
- fremming av godt styresett
På den andre siden er rammebetingelsene radikalt forandret. Fremvoksende giverland som Kina og Golfstatene
opererer etter andre normer enn OECD-DAC-systemet, privat sektor og sivilsamfunn krever nye former for partnerskap,
og Agenda 2030 har utvidet ansvarsbyrden til å inkludere globale fellesgoder som klimatiltak og
pandemiberedskap. Forfatterne er ikke ideologisk låst — de verken romantiserer det gamle systemet eller avviser det
som irrelevant. I stedet tilbyr de en pragmatisk analyse av hva som faktisk fungerer, og under hvilke betingelser.
Et sentralt tema i boken er spørsmålet om hvem som egentlig skal betale for bærekraftig utvikling — og hvem
som bestemmer vilkårene. Her trekker Bastøe og Hansen veksler på både empirisk forskning og praktisk erfaring fra
feltet, og de er ikke redde for å peke på ubehagelige sannheter:
- bistand har ofte vært styrt mer av donorlandenes egne interesser enn av mottakernes behov
- kondisjoner knyttet til lån og gaver har svekket nasjonal eierskap
- koordineringen mellom aktører er fortsatt langt fra optimal
Samtidig er forfatterne konstruktive — de løfter frem eksempler på blandet finansiering («blended finance»),
programbasert støtte og sørlig ledet utvikling som viser at det er mulig å gjøre det bedre.
Alt i alt er dette en bok som stiller de rette spørsmålene uten å love enkle svar. Bastøe og Hansen skriver
med autoritet, men uten arroganse — noe som gjør boken tilgjengelig både for praktikere i bistandssektoren
og for akademikere med interesse for internasjonal politisk økonomi. Den er et viktig bidrag til en debatt
som ikke kan vente: hvordan kan internasjonalt finansieringssamarbeid bli mer rettferdig, mer effektivt og
bedre rustet til å møte det 21. århundrets sammensatte utfordringer? Svaret, slik forfatterne antyder, ligger ikke i å
reparere det gamle systemet, men i å bygge noe nytt — med bevaring av det som faktisk har virket.
Bøker og forfattere
| Tittel |
Forfatter |
| «Selvhjelp – Om å ta tak i eget liv sammen med andre» |
Eli Vogt Godager, Solbjørg Talseth |
| «Livskvalitet – hele veien» |
Grann, Odd |
| «Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra miljøbølgene» |
Pockett, Susan |
| «Krig og hverdag – Jødebarna Tibor og Vera – og deres skjebne |
Kragset, Sverre |
| «Du vinner hvis du vil» |
Mundal, Steinar |
| «Livet i Livet – Filosofiske betraktninger og annet skrømt» |
Harald Grytten |
| «5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø» |
Einar Flydal, Else Nordhagen |
| «Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet» |
Arthur Robert Firstenberg |
| «Smartmålerne, jussen og helsa» |
Einar Flydal, Else Nordhagen |
| «Gutten fra Mosul» |
Tor Edvin Dahl |
| «Beat The Dealer» |
Edward O. Thorp |
| «Kritiske blikk på skolen» |
Theo Koritzinsky |
| «Vendepunkt» |
Pia Konstantin Berg |
| «Tro møter tro» |
Knud Erik Andersen |
| «Gutten ingen ville ha» |
Trude Trønnes Eidsvold |
| «Å miste Anders» |
Karianne Braathen |
| «Vi som ikke kommer til himmelen» |
Brødrene Håkon, Tor Edvin Dahl |
«New Challenges and New Roles. Development Financing in the 21st Century» |
Per Øyvind Bastøe, Stein Hansen |
| «Kona mi» |
Torbjørn Tandberg |
| «Raushetens grenseland – Alle skal med» |
Kristin Molvik Botnmark Raushetens |
| «Livskvalitet – hele veien» |
Grann, Odd |
Z-Forlags nye konsept
Det skulle være enkelt: en nettside hvor du kunne oppdage, lese om og kanskje til og med kjøpe de mest interessante bøkene vi kom over. Vi så for oss en digital bokhandel med sjel – et sted for dem som leter etter noe mer enn det som ligger på toppen av bestselgerlistene. Men som så ofte i livet, ble ikke reisen helt som vi hadde planlagt. Av grunner vi ikke rår over, må vi dessverre sette drømmen om e-handel på vent. Det er ikke med lett hjerte, men heller ikke med oppgitte hender. For når én dør lukkes, åpnes det ofte noe annet – kanskje noe vi ikke visste at vi trengte.
Så i stedet for å selge bøker, har vi bestemt oss for å gjøre noe helt annet. Vi snur modellen på hodet. Z-Forlag.no blir ikke lenger en butikk – det blir et sted. Et sted hvor vi dykker ned i de bokene som fortjener å bli snakket om, men som sjelden får plass i offentligheten. Her skriver vi om de sjeldne perlene, de bøkene som kom i tusen eksemplarer – eller kanskje bare i noen få. Vi løfter fram de som utfordrer, de som påvirket en hel bransje, de som startet debatter eller avdekket ting makten helst ville holde skjult. For oss handler det ikke om å selge mest mulig, men om å lese grundig og dele det vi finner med dem som setter pris på det samme. Vi kommer til å fortsette å legge ut anmeldelser, analyser og dypdykk i ukene og månedene som kommer. Noen av bøkene vi skriver om, kan du kanskje finne hos antikvaren eller i det skjulte på biblioteket.
Andre vil være vanskeligere å få tak i – men det er jo nettopp det som gjør dem interessante. Så følg med, legg oss i bokmerket, og stikk gjerne innom når du har lyst på en god historie om en god bok. Hos Z-Forlag bygger vi noe nytt. Vi vet ikke helt hvor det bærer ennå, men vi er glade for at du vil være med på veien.
Hvordan gi ut bok i Norge? FAQ
Spørsmål 1
Hva er forskjellen mellom å gi ut på etablert forlag og å publisere selv?
Kjennetegnet ved indieforfattere er at de skriver boken og publiserer den, og selv bærer alle kostnadene ved det.
Forfatteren eier alle rettigheter til boken og får alle inntekter fra salget av den – men er samtidig forfatter og utgiver,
sitt eget forlag. På et etablert forlag overtar forlaget de fleste praktiske oppgavene – redaksjon, design, distribusjon
og markedsføring – men til gjengjeld gir forfatteren fra seg en stor del av rettighetene og inntektene.
Royaltyen på et etablert forlag er i teorien høyere enn ti prosent, men i praksis ikke det, på grunn av avkorting
ved hardcover og klausuler om redusert royalty ved kampanjer og bokklubbsalg. En forfatter som utgir selv,
kan sitte igjen med rundt 50 prosent per bok sammenlignet med 10 prosent på et etablert forlag.
Spørsmål 2
Hva koster det å gi ut bok på eget forlag?
Å gi ut bok på eget forlag koster anslagsvis mellom 50 000 og 150 000 kroner, avhengig av lengde,
bilder og format. Kostnadene fordeler seg på flere poster – for eksempel: redaktør ca. 7 500 kr,
språkvask og korrektur ca. 4 375 kr, omslag ca. 9 000 kr, ombrekking ca. 7 162 kr og trykking med frakt
rundt 15 000 kr – til en totalkostnad på om lag 43 000 kroner for en typisk utgivelse.
Det betyr at dersom du selger bøkene direkte til leserne uten mellomledd, er hele investeringen tjent inn
etter relativt få solgte eksemplarer. Det finnes imidlertid støtteordninger man kan søke på
for å redusere den personlige risikoen.
Spørsmål 3
Hvilke praktiske steg må man gjennom for å gi ut boken?
Prosessen er ikke en rett linje fra manus til ferdig bok, men går gjerne i runder.
Blant de viktigste trinnene er: å skaffe ISBN-nummer og strekkode, registrere tittelen i Bokbasen,
ordne distribusjon, og levere plikteksemplarer til Nasjonalbiblioteket – noe loven krever for alle
allment tilgjengelige publikasjoner utgitt i Norge. Å skaffe ISBN tar rundt 7 minutter, registrere boken i bokhandlernes systemer tar rundt 8 minutter, og å sende plikteksemplar til Nasjonalbiblioteket tar enten 0 eller 10 minutter avhengig av om man bruker distributør. I tillegg må man engasjere redaktør, korrekturleser, ombrekker og omslagsdesigner – og ta stilling til trykk, format og distribusjonskanal.
Spørsmål 4
Hva er Kulturrådets innkjøpsordning, og hvorfor er den viktig?
Kulturrådets innkjøpsordning er en statlig støtteordning som kjøper inn norske bøker for distribusjon
til folkebibliotekene i hele landet. Ordningen gjelder for norske utgivere med eget organisasjonsnummer,
og det er kun nye skjønnlitterære utgivere – forlag og selvpublisister – som kan søke om innkjøp
på den selektive ordningen. Med ny utgiver menes utgiver som ikke har publisert egenskrevne
eller andres skjønnlitterære titler i mer enn fem år. For skjønnlitteratur for voksne består innkjøpet
av 773 eksemplarer – 623 papirbøker og 150 e-bøker – som sendes til bibliotekene i hele Norge.
En vellykket søknad betyr dermed garantert salg og en betydelig inntekt, noe som gjør ordningen
til et av de viktigste økonomiske løftene i norsk bokbransje.
Spørsmål 5
Hva bør man vite om forlagskontrakter?
Et generelt råd, uavhengig av hvem man inngår kontrakt med, er å lese kontrakten nøye,
setning for setning, punkt for punkt. Man bør ikke skrive under i begeistringens rus over å få utgitt boken,
for det som virket greit der og da, kan vise seg svært problematisk på et senere tidspunkt.
Viktige punkter å se etter er blant annet: hvilket geografisk område rettighetsoverføringen gjelder for,
om forlaget forplikter seg til å melde boken opp i Kulturrådets innkjøpsordning,
og kontraktens varighet og oppsigelsesvilkår. Husk også at
boklovens regler om 12 måneders fastpris etter utgivelsen gjelder for alle utgivelser i Norge.
Spørsmål 6
Hvordan sender man manus til et etablert forlag?
Prosedyren varierer fra forlag til forlag, men de store aktørene har klare retningslinjer.
Gyldendal vurderer for eksempel kun norske originalmanuskripter – oversettelser og tekster
på andre språk blir ikke vurdert. Forlaget ønsker heller ikke KI-genererte illustrasjoner eller tekster vedlagt,
og tar ikke imot manus verken i resepsjonen eller per post. Alt innsendt materiell slettes
tre år etter innsendelse i henhold til GDPR. Generelt gjelder det å sende et så ferdig manus som mulig,
vedlegge informasjon om seg selv og prosjektet, og tydelig forklare hva man prøver å oppnå med boken.
Forventningene til ventetid er høye – det kan ta mange måneder før man hører noe.
Spørsmål 7
Hvordan selger man boken sin etter utgivelse?
Salg er gjerne den største utfordringen, uansett om man utgir selv eller via forlag.
Det kan være vanskelig å få en bok inn i fysiske bokhandler, og bokhandlene krever gjerne
stor forhandlerrabatt og returrett. Et alternativ er å nå leserne gjennom
digitale salgskanaler som egen nettside eller sosiale medier.
Holder man foredrag, kan dette også være en god arena for boksalg.
Tjenester som BoD – Books on Demand gjør det mulig å produsere og distribuere bøker
via Forlagssentralen, slik at tittelen katalogiseres i den norske Bokdatabasen og kan kjøpes
i bokhandler over hele landet i løpet av ca. tre virkedager etter godkjenning.
Uansett distribusjonsmodell er det viktig å huske at en bok sjelden selger seg selv –
aktiv markedsføring, synlighet i media og direkte kontakt med lesere er avgjørende.

Kontakt oss
E-POST: [email protected]
Adresse: Fredensborgveien 22g, 0177 Oslo, Norge